Senteret
roman, 150 sider, 2017

En ung mor flytter til Skien for å komme seg bort – bort fra Oslo. Bort fra han som ikke ville være far til barnet hennes. Hun tilbringer dagene sine på Herkules senter, besøker butikkene og menneskene som jobber i dem, betrakter dem og forsøker å komme i kontakt med dem, samtidig som hun prøver å være mor til en datter hun ikke engang har klart å gi navn. Ifølge navneloven har man seks måneder på seg til å gi barnet sitt et navn. Man kan gjøre mye på seks måneder.

Drømmedagbok
boksingel, 23 sider, 2017

I 2016 ble jeg mamma for første gang. Mens jeg gikk gravid, førte jeg drømmedagbok fordi du drømmer mer når du bærer på et barn. Kanskje fordi du for en kort periode har mer enn én hjerne?

Torget
roman, 160 sider, 2015

En halvt arbeidsledig gartner (Elin) bestemmer seg for å kontakte folk som gir bort ting på Finn.no. Det vil si: Først slår hun opp med kjæresten (Isak) på grunn av det hun opplever som mangel på framdrift i forholdet, så tilbyr hun seg å levere ting for folk som ikke orker å hente eller levere. Hun blir et slags frivillig, ulønnet bud. En bokhylle gir blåmerker, et eggeglass forsvinner og en bunke kjøkkenhåndklær ligger uklanderlig i en hvit plastpose. Nesten alt kommer fram, men det er usikkert hvem som egentlig får hjelp.

Natt på museet
dikt, 120 sider, 2012

Stewart Home streiker hjemmefra i tre år, stiller ut senga på galleriet City Racing i London, 1995. To personer har putekrig i Tracy Emins My Bed på Tate Modern i 1999. Sophie Calle ligger under ei dyne, får fortalt godnatthistorier på toppen av Eiffeltårnet i 2003. Du våkner i leiligheten du sovnet i kvelden før. Du besøker en ny hver natt. På dagtid er dere en gjeng, på et tidspunkt bare to. Som ble introdusert pr. e-post. Som kommuniserer via sms. Som ringer når det er absolutt nødvendig. Dere drar hjem sammen, alltid sent. Dere spiser frokost, ser film, spiller tv-spill, men først og fremst setter dere opp en utstilling.

s.100-101

Deep shit, Arkansas
roman, 152 sider, 2011

Deep shit, Arkansas er formet som et filmmanus og en roadmovie, hvor vi følger ei norsk jente tidlig i tjueåra, på tur fra Oslo til Mammoth Spring, Arkansas. I USA besøker hun besteforeldrene sine, et kristenkonservativt par som lever veldig annerledes fra det hun gjør, og som har andre svar på spørsmålene hennes enn det hun har rukket å bli vant til. Og hele tida har hun mayakalenderen (som løper til 21. desember 2012) i bakhodet. Skal alt ta slutt da? Hvis ja, har det vi gjør nå noen mening? Hvem slår av lyset? Og hva skjer etterpå?

s.96-97

Stockholm sier
dikt, 112 sider, 2010

Du er 20 år og du har kommet inn på Konstfack i Stockholm. Du flytter fra Oslo og begynner ikke et nytt liv, men fortsetter det gamle på et nytt sted. Folk du har hatt rundt deg er ikke rundt lenger, alle de kjente stedene er blitt nye og fremmede. Det er ikke et nytt, stort univers, men et nytt lite. Som de fleste individuelle univers er. Små. Det er i disse alt skjer. Det er i disse at det store også forandrer seg. Hva gjør du i ditt? Hva ser du? Hva blir du? Hva skriver du? Hva sier verden til deg?

s. 62-63